kiss my eyes and lay me to sleep

Det suger snn nr man ikke fr gjort ting i tiden. I morgen har vi naturfagframfring, og jeg er vel den eneste i gruppa som ikke har noe som helst s langt, s n burde jeg strengt tatt skrive om overspising. Og ironisk nok vil jeg spise, selv om jeg er mett. I stedet for det hrer p jeg p musikk og skriver dette. Og etter at jeg er ferdig, kommer jeg til sitte og stirre i taket og fantasere om ting en stund. S skal jeg irritere meg grundig over det og meg selv, s skal jeg nok skrive om den forbanna tredje spiseforstyrrelsen.
N hrer jeg forresten p AFI, og... ja. Bare ja. De er s satans magisk, og jeg har liksom s mange minner og blablabla ok jeg elsker de to albummene.

Her om dagen kom jeg p noe jeg tenkte en del om da jeg gidd i 6.-7. klasse. Jeg lurte nemlig p hva jeg ikke likte ved meg selv. S studerte jeg ansiktet mitt nye og fant ut at alt var proporsjonelt og helt ok. "Bortsett fra nesa kanskje!", s studerte jeg det mer nye, og fant ut at heia, den er jo litt krokete og bollete! Herregud. Lurer p om jeg hadde hatt skyhy selvtillit om jeg ikke hadde lagt merke til det den gang. Men... jeg gjorde alts det, og n sitter jeg med bittelitt selvtillit igjen og vet ikke engang hva som kan bringe den tilbake.
Og s... ok, usaklighet incoming, men jeg laster ned det nestsiste albummet til Madonna fordi... det er koselig :<

Ok, jeg gidder ikke mer. Gleder meg snn til bytte skole, kanskje jeg kommer til ha noe fortelle om, i hvert fall.

Adj.

Nobody here.

Spank it, son

hits