kiss my eyes and lay me to sleep

Det suger sånn når man ikke får gjort ting i tiden. I morgen har vi naturfagframføring, og jeg er vel den eneste i gruppa som ikke har noe som helst så langt, så nå burde jeg strengt tatt skrive om overspising. Og ironisk nok vil jeg spise, selv om jeg er mett. I stedet for det hører på jeg på musikk og skriver dette. Og etter at jeg er ferdig, kommer jeg til å sitte og stirre i taket og fantasere om ting en stund. Så skal jeg irritere meg grundig over det og meg selv, så skal jeg nok skrive om den forbanna tredje spiseforstyrrelsen.
Nå hører jeg forresten på AFI, og... ja. Bare ja. De er så satans magisk, og jeg har liksom så mange minner og blablabla ok jeg elsker de to albummene.

Her om dagen kom jeg på noe jeg tenkte en del om da jeg gidd i 6.-7. klasse. Jeg lurte nemlig på hva jeg ikke likte ved meg selv. Så studerte jeg ansiktet mitt nøye og fant ut at alt var proporsjonelt og helt ok. "Bortsett fra nesa kanskje!", så studerte jeg det mer nøye, og fant ut at heia, den er jo litt krokete og bollete! Herregud. Lurer på om jeg hadde hatt skyhøy selvtillit om jeg ikke hadde lagt merke til det den gang. Men... jeg gjorde altså det, og nå sitter jeg med bittelitt selvtillit igjen og vet ikke engang hva som kan bringe den tilbake.
Og så... ok, usaklighet incoming, men jeg laster ned det nestsiste albummet til Madonna fordi... det er koselig :<

Ok, jeg gidder ikke mer. Gleder meg sånn til å bytte skole, kanskje jeg kommer til å ha noe å fortelle om, i hvert fall.

Adjø.

Nobody here.

Spank it, son

hits