they're already here

Sært å tenke på at jeg oppfører meg helt atypisk i forhold til visse personer. Det føles ikke riktig ut, det er ikke meg.
- Når jeg tenker sånn, får jeg en sykt merkelig følelse inni meg. Som om jeg faller lenger og lenger ned - i meg selv. Og drukner. Eller noe. Jeg mister i hvert fall pusten og det er ganske skummelt. Det har sikkert vært sånn siden jeg var 10 år eller noe. "Jeg er Katja. Hvem er jeg? Jeg er ikke meg selv."  tilfeldige tanker. Bare surrer i hodet i mitt. Jeg vet ikke.

I dag overnatter Aili hos meg siden vi har fri i morgen. Hun er litt morsom når hun ligger i senga mi med et blad i hendene og brillene på. Hihi. Tenkte jeg skulle gå ned i stua nå og sove der, eller noe. Selv om jeg kommer ikke til å sovne, fordi boka jeg leser nå (American Gods av vidundelige Neil Gaiman) er så forbanna spennende.


Meh.

Nobody here.

Spank it, son

hits