Fredag den 13. Eheh

Bussjåføren gjorde dagen min mye bedre i morges, da han sa følgende gjennom mikrofonen "HallO (det ble forresten sagt med en stemme som minte meg noe sinnssykt om den videoen - 2:33), i dag e det fredag den 13., så vess nån uttav dåkker e overtruisk så må dåkker gå forsiktig! For æ e nu litt overtruisk, og dåkker ser nu korr sakte æ kjøre i svingan... he-he". Jeg ble så glad etter å ha hørt det, awww.

Nedenfor kommer en relativt negativ tekst som jeg skriver i en tilstand av anger, frustrasjon og savn.

... Og i andre nyheter så kommer jeg antakeligvis til å få et ganske kjedelig liv framover, siden jeg sletta sånn ca halvparten av msn-kontakene mine og sånt. Altså... et kjedelig liv uten så mye internett i fritiden. Egentlig så kommer det til å bli bra, mer tid til lesing, tegning og kanskje jeg får til og med gjort ferdig den der blad-greia mi. (Jeg klipper ting ut av gamle blad som jeg skal lage kollasje av. : D)
Folk kommer og går, det er sant. Det gjelder spesielt nettvenner. Så hvorfor i faen angrer jeg på det jeg gjorde? Det var jo ikke noe kjempestort, akkurat. Grunnen til det var vel mest at jeg ikke ville bli mer og mer glad i de personene som bodde en god del timer/km unna. Jeg har forsåvidt ikke lyst til å være glad i noen som helst, jeg er ikke skapt for det. Jeg er skapt for å ødelegge for meg selv og for andre og være miserabel, udugelig og elsket av ingen. (Ok, kanskje ikke udugelig. Jeg er ganske fast bestemt for å utdanne meg og få en bra jobb og tjene masse og være vellykket... i hvert fall i dette.) (Og har jeg sett på et par kjempesøte kjærestevideoer og smilte og gledet meg på deres vegne og prøvde å late som om jeg ikke syntes litt synd på meg selv, fordi jeg obviously ikke fortjener det.)
Men tilbake til nettvenner. Jeg har ingen vansker med å bli fort glad i folk hvis personlighet appelerer til meg, men det blir kanskje litt for mye å ta i når det er over nett? De kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke dem. Jeg vil ikke knytte meg til noen som bor for langt unna. Jeg ble fortalt til at jeg burde planlegge lenger framover enn til neste helg, men problemet er jo at jeg kan ikke. Kan ikke dra for å møte noen. Kan ikke ha besøk. Alt er bare komplisert og teit, og jeg gjør det enda verre hvis jeg i det hele tatt prøver å gjøre noe. Så det er best å la folk være i fred før jeg ødelegger dem på en eller annen måte.

Hater at jeg er så usaklig og rotete i tankene. Men jeg får dem i det minste ut.
Forresten, beklager til de som ble fornærmet over at jeg sletta dem. Det er vel ingen big deal, er det det?


Nå er jeg sykelig sulten og kald. Vurderer nesten å stjele mat fra Aili, for jeg holder ikke ut i en halvtime til.
... jo, så klart gjør jeg det.

Jeg savner ham. Det suger ganske mye hehehe
håper ikke du leste alt dette. For det var teit og sikkert fylt med div. skrivefeil for jeg orker ikke å se over teksten når det er så teit skrift her.

4 søtiser

Avanya fer sure

13.feb.2009 kl.22:20

Æ håpe for din del at du ikje har sletta mæ, ellers smell det.

nigenteki

13.feb.2009 kl.23:24

Oh no I didn't.

Andreas

14.feb.2009 kl.01:35

Dust. :C

Sondreeeeee

21.feb.2009 kl.13:56

:'C

Spank it, son

hits