I think I'm going down again

Du kan det med f meg i rva humr.
Hver gang jeg blir sikker p at jeg mangler de fleste menneskelige flelser (som jeg forresten absolutt ikke trenger), fr jeg slengt noe i trynet, noe som fr inni meg til kollapse og innse at ikke er jeg bare like svak som alle andre, men ogs litt ekstra srbar. Og selv om jeg liker tro at jeg er pro' p flelser, er jeg visst ikke det alikevel. Det er fysisk umulig for en sekstenring kunne noe slikt. Jeg lrer ingenting. Jeg fr ikke mer erfaring for hver dag som gr. Er jeg for dum til dette?

Men jeg liker ikke innrmme snt, da.
S jeg later bare som ingenting.
Og det hjelper. Jeg heles fort. Alt gr over, og det er jeg glad for.
Meeen innerst inni sitter det fast, fordi jeg husker alt. Skulle nske jeg kunne glemme de uviktige smting like fort som jeg presterer glemme de viktige tingene.
Samtidig som det er litt deilig p huske. Litt fint skremme folk ved fortelle dem at de har sagt det og det, p det og det tidspunktet.
Eller noe snt.

Haha, s rotete. Meeen slikt skjer nr jeg skal skrive ned tankene mine. Herregud s teit.
Men jeg er i alle fall skuffa over meg selv. Akkurat n ville jeg ha gitt mye for vre apatisk. Men neida, jeg sitter her med en klump i halsen som jeg vet ikke forsvinner fr jeg tvinger meg selv til tenke p noe annet. Og det m jeg gjre, for jeg har ikke noe valg.
Det er over. Jeg er ferdig.

Og jeg er imponert over faktisk gidde/klare trykke p lagre+publiser-knappen. *trykker*

Nobody here.

Spank it, son

hits