fu

"Katja, si mæ: ka e det du egentlig leve av? Du spis jo ikkje."
Hva faen er vitsen med å si slikt? Dette var ikke akkurat det mest delikate spørsmålet jeg har blitt stilt. Greit nok at en person er uempatisk som eff, men hvorfor la andre vite det?

Jeg er skrekkelig klar over at jeg står på kanten av spiseforstyrrelsens sorte hull, men jeg er også klar over at jeg vil aldri kunne gå så langt at jeg vil ha behov for noen som helst form for hjelp. Spiser jeg for lite? Vel, det er fordi jeg ikke klarer å spise mye. (Rent bortsett fra når jeg kjedespiser - da forstørrer magesekken min seg opptil ti ganger, virker det som. Haha.) Hvis jeg hadde sluttet med dét, ville jeg antakelig ha vært sånn... 6-7 kg lettere. Oh well, svak vilje er svak!

I andre nyheter har jeg vært på Fauske i påskeferien, møtt Øystein og foreldrene til Andreas og det var litt sånn veldig ganske awesome HEEI :3 ~

Nå ble alt plutselig kjempesurrete i hodet mitt, så jeg får vel legge meg nedpå eller kanskje rydde rommet, dét trengs virkelig.
Og siden laptopen er ødelagt kan ikke jeg redigere og legge ut noen bilder, så det får vente litt.
HADET.

Nobody here.

Spank it, son

hits