Tack vare dig andas jag på nyt

Såå da har Andreas dratt hjem (tragisk nok på en søndagskveld), og jeg sitter alene på rommet, fryser, ser ut av vinduet (det snør forresten ute, flotters), hører på Kent og sipper litt fordi jeg savner elsklingen min. Urrh, heldigvis skal jeg bare leve gjennom tre dager med skole denne uka, og så flyr jeg avgårde til Krakow og når jeg kommer tilbake er det bare en liten uke til jeg drar til Fauske.

Okej sånn nå gidder jeg egentlig ikke mer, var bare lejmt å prøve å presse ut noen dumme ord. Jeg er bare veldig kald og megaensom nå, men det positive med det er at ensomheten kommer av at jeg savner noen og ikke av at jeg er all alone in the world etc., awh.





Nobody here.

Spank it, son

hits